Begravelse


På denne siden vil du kunne finne litt hjelp til det som dreier seg om begravelsen i kirken.

Det er vondt å miste noen man er glad i. Når noen dør er det mange tanker og følelser som veller opp. Midt i dette er det mye som må ordnes på kort tid, og en god del avgjørelser som må tas. 
 
Slik går du frem 
Begravelsesbyrået er behjelpelig med det praktiske i forbindelse med dødsfallet, herunder også det som gjelder begravelsen. Blant annet å ta kontakt med kirkekontoret for å avklare tidspunkt for begravelse. Tidspunkt for begravelsen fastsettes som regel i løpet av de første dagene. 
 
Presten vil deretter ta kontakt med nærmeste pårørende i løpet av de nærmeste dagene for å avtale nærmere om innholdet i begravelsen. Det er vanlig at presten som skal forrette under begravelsen møter de pårørende i hjemmet eller på kirkekontoret for å planlegge begravelsen. 
 
Huskeliste i forbindelse med begravelse 
- bestille dødsannonse i avisen 
- bestille blomster 
- tenke på momenter til - eller skrive - minnetalen 
- finne 6 personer som kan bære kisten ut av kirken 
- velge sanger og musikk til begravelsen evt. bestille sangfolder ( i alle kirkene er det salmebøker som kan benyttes). 
- evt bestille lokaler og mat til minnesamvær 
 
Sanger i begravelsen skal normalt velges fra salmeboken. Det er vanlig at pårørende velger sanger, og ofte også musikk. Prest, organist eller begravelsesbyrå kan hjelpe med å velge sanger og musikk til begravelsen. Vær oppmerksom på at hver organist har sitt repertoar og ikke alltid har mulighet til å spille det dere ønsker utover salmeboken. All musikk og sang skal på forhånd godkjennes av organist og prest, det er derfor viktig at dette avklares i god tid før begravelsen. 
 
Minnetale. Ofte sies noen korte minneord om avdøde og /eller noen ord om dødsfallet i begynnelsen av begravelsen. Det er gjerne en av de pårørende eller presten (på vegne av de pårørende) som holder talen. Dersom andre ønsker å si noe avklares dete med forrettende prest på forhånd. De nærmeste pårørende skal også gi samtykke til dette. 
Dersom noen ønsker å tale ved kransepåleggelser, gi æresbevisninger eller gjøre andre tiltak i tillegg til gravferdsordningen skal på forhånd godkjennes av forrettende prest. 
 
Barn i begravelsen 
Mange er usikre på om barna bør være med i begravelsen eller ikke. Generelt bør barn få være med i hvert fall fra de er 4 år. Barn har like stort behov for å uttrykke sin sorg som voksne, men det utrykkes ikke alltid på samme måter. Barn veksler raskt mellom glede og sorg - lek er en viktig del av hverdag også for et sørgende barn. Vi må ikke tro at dette betyr at de skal "spares for" eller "beskyttes mot" sorgen samen med resten av familien. Allerede fra 3 års alderen er barn opptatt av død. Dersom de voksne møter dette med åpenhet, og legger til rette for barnas sorg, er det godt og viktig for dem å få delta.
 
Det er viktig å lage gode rammer for barns deltagelse i en begravelse. Forklar på forhånd at det kommer til å være mye blomster, hvor kisten skal stå og hvordan det vil se ut. Det er fint å kunne gå inn i kirka og se før begravelsen, og så ta en tur ut igjen og snakke om hvordan det oppleves. Forklar også at det er fint og naturlig at voksne gråter og reagerer, at det er fordi vi er glade i hverandre og er lei oss fordi en er død. Dersom foreldrene er usikre på om de selv er i stand til å ta vare på barna under begravelsen er det fint å finne noen andre som barna har tillit til, men som ikke sto avdøde så nær, som kan være sammen med barna.
 
Ta gjerne kontakt med presten på forhånd for å snakke om dette. Det finns også gode barnebøker om begravelse og om barn og sorg, som kan brukes som utgangspunkt for å snakke med barna.
 
Kistegrav eller kremasjon m/ urnenedsettelse 
Dersom det er kistegrav avsluttes begravelsen ved den åpne graven, ved kremasjon følges normalt kisten til bårebilen og gravfølget blir stående til bilen har kjørt bort. 
 
Ved kistebegravelse kan en feste én grav i tillegg  ved siden av benyttet grav, og i helt spesielle tilfeller kan en søke om en tredje grav i et gravsted.

Et annet alternativ er at man tar kremasjonen først og så setter urna i kirken (der normalt kista står). Så følger en vanlig begravelse og en bærer så urna ut til grava. Egentlig helt det samme som kistebegravelse, men med urne.
 
I mange tilfeller vet de pårørende om avdøde ønsket kistegrav eller kremasjon. Men avdødes ønsker er ikke alltid kjent. Den som sørger for gravferden kan da fremsette begjæring om kremasjon. 
 
Ved kirkelig begravelse skal pårørende / begravelsesbyrå på forhånd gi melding til kirkekontoret om det skal avsluttes med kistebegravelse eller kremasjon m/urnenedsettelse. 
 
* Ved spredning av aske/ privat gravsted kan man ikke kreve at prest medvirker i forbindelse med begravelsen Jfr..gravferdsloven §20
 
Den som har fylt 15 år, kan skrive en begjæring om at en ønsker kremasjon dersom en dør, denne må være underskrevet og datert. 
 
Urnenedsettelse. Det er anledning for pårørende til å være tilstede når urnen settes ned på kirkegården. Vanligvis er det ingen kirkelig medvirkning ved denne handlingen. Det finnes imidlertid en ordning som kan brukes dersom det er ønskelig.
 
Navna minnelund
Vi har navna minnelund hvor navnene blir satt opp på en felles sten.
Det er bare mulig med urnenedsettelser her. De pårørende får tilbud om å være med å sette ned urna.
Det er bare lov å pynte med blomster ved stenen hvor alle navnene står.
 
Anonym minnelund
Dette er et anonymt gravfelt for urner.
Pårørende kan ikke delta ved urnenedsettelsen og det er kun kirkegårdsmyndigheten som skal vite nøyaktig hvor urna er nedsatt. Pårørende kan få beskjed om når urnenedsettelsen har funnet sted. Her er et fellesmonument uten navn hvor en kan legge blomster.
 
Kostnader 
For medlemmer av Den Norske Kirke koster selve begravelsen ingen ting i kirkene i den kommunen avdøde er folkeregistrert. All pynting av kirken og evt soloinnslag o.l. bekostes av pårørende. 
* For bruk av kirken til begravelser i andre kirkesamfunn, ta kontakt med din menighet. 
 
Urnegrav
I ei urnegrav kan det settes ned 4 urner i løpet av 20 år. Det kan ikke settes ned kister i denne. Fredningstiden for urnegrav er 20 år. Gravminne kan monteres rett etter urnenedsettelsen.
 
Båreandakt 
Båreandakt brukes når det er ønske om det, og kan benyttes i hjemmet, på sykehus og andre institusjoner eller i gravkapell/ bårehus. Andakten ledes som regel av en lek kristen, men presten kan forespørres. Jfr. Alminnelige bestemmelser for båreandakt.
 
 
Fredningstid
Med fredningstid menes den tida grava er fredet inntil ny gravlegging kan skje.
Ved kirkegårdene i Nannestad kommune er fredningstida 20 år.

 
 
 
Tilbake