Fastetiden varer i 40 dager fra askeonsdag til og med påskeaften – minus søndagene, som ikke er fastedager. I tillegg regnes førfastesøndagen, Fastelavn, med til fastetiden.
Hva er egentlig faste?
Har du noen ganger feiret fastelavn, karneval eller Mardi Gras? Da har du feiret inngangen til den kristne fastetiden, selv om du kanskje ikke har vært klar over det. Selve fastetiden er det mange av oss som ikke kjenner så godt til. Hva er egentlig faste? En kristen ramadan? Snarveien til sommerkroppen? En spareperiode før påskeferien? Eller kanskje en mulighet til å øve seg på grenseløs nestekjærlighet?
Den kristne fastetiden strekker seg over 40 dager, fra Askeonsdag til og med påskeaften — minus søndagene, som ikke er fastedager. I år er Askeonsdag den 26. februar. I tillegg regnes førfastesøndagen, Fastelavn, med til fastetiden. I 2020 er Fastelavn på søndag 23. februar. Fastelavn stammer fra det nedertyske ordet for «kvelden før fasten», det vil si de siste tre dagene før fastetiden.
Så mens de gule posene med påskegodt dukker opp i norske butikkhyller, faster mange kristne over hele verden i førti dager og bruker mer tid til bønn enn ellers. Dette gjør de til minne om Jesus, som gikk omkring i ødemarken i førti dager uten å spise, mens djevelen prøvde å friste ham (Luk 4). Mange kutter ut kjøtt helt eller delvis seks dager i uken. Søndagene er nemlig ikke fastedager. Andre velger å legge bort mobilen eller ha shoppestopp.
Men det er ikke bare kristne som faster. De fleste forbinder kanskje faste med den muslimske fastemåneden Ramadan, hvor mange muslimer unngår helt å spise og drikke fra soloppgang til solnedgang. Ramadan er også en tid der mange fokuserer litt ekstra på å være et godt menneske, og i forbindelse med id-feiringen i slutten av måneden gir man mat og gaver til familie, venner og fremmede som trenger en hjelpende hånd.
Faste betyr å øve meg på å si ja til noe, og dermed si nei til noe annet som er mindre viktig.
Sunniva Gylver, Sogneprest
Fra tro til handling
Når vi leser i Det gamle testamentet ser vi derimot at profeten Jesaja refser en faste som han kaller «å plage seg selv». Han utfordrer til en faste som setter undertrykte fri, hvor vi deler brød med de som sulter og lar hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Å gi den som er naken klær, og ikke snu ryggen til andres behov (Jes 58,6). Dette er et godt eksempel på å gjøre tro om til handling. I stedet for å bare sende våre tanker og bønner til de som trenger hjelp, gjør vi faktisk noe aktivt for å bidra.
Kirkenes fasteaksjon
Siden 1967 har Kirkens Nødhjelp og menigheter i Norge arrangert Fasteaksjonen før påske, og i dag er den Norges nest største dør-til-dør-aksjonen etter TV-aksjonen. Bak aksjonen står 40 000 bøssebærere fra 1200 menigheter over hele Norge. Pengene som samles inn brukes til å redde liv og forandre liv over hele verden. I tillegg mobiliserer Fasteaksjonen mange tusen nordmenn i en beslutningspåvirkende kampanje som skal endre årsakene til urettferdighet, nød og krig.