Den norske kirke er i hovedsak finansiert gjennom statlige og kommunale tilskudd. Det statlige utgiftsansvaret for kirken gjelder primært prestetjenesten og virksomheten ved de regionale og nasjonale organene. Det kommunale tilskuddet går hvert år til å dekke utgiftene til den lokale kirke.
Trossamfunnsloven § 14 sier følgende om kommunens ansvar:
Kommunen gir tilskudd til kirkens virksomhet lokalt, herunder tilskudd til bygging, vedlikehold og drift av kirkebygg. Tilskuddet skal sikre at kirkebyggene holdes i forsvarlig stand, slik at de kan benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger. Tilskuddet skal også sikre at soknet har tilfredsstillende bemanning ved gudstjenester og kirkelige handlinger, herunder kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og tilstrekkelig administrativ hjelp. Kommunens tilskudd gis etter budsjettforslag fra soknet. I budsjettforslaget skal også tilskudd til kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk inngå.
Etter avtale med soknet kan kommunen yte tjenester i stedet for å gi tilskudd etter andre ledd.
Menighetsrådene har også inntekter fra kollekter og gaver. Kirkeringene bidrar med betydelige gaver til store og små ting til kirkene våre. Gaver er helt avgjørende for at menighetene kan løse de oppgavene de er satt til. Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, blant annet gjennom forkynnelse, undervisning, kirkemusikk og diakoni.
Noen ganger mottar vi gaver i forbindelse med gravferd. Dette er gaver vi setter stor pris på, og som vi bruker til konkrete ting vi tror mange setter pris på, dersom ikke pengene øremerkes av giverne. Vi ønsker at de pårørende skal få vite hva akkurat disse pengene brukes til.