Hva gjør vi med denne store kjærligheten som utholder alt og tåler alt?
Søndagstanker
Søndag 3.desember
1. søndag i advent
Lukas 4,16-22
Vår felles julegave
På gråværs-søndager tenker jeg at her jeg bor har jeg ALT bortsett fra København. På godværs-søndager tenker jeg på hvordan vi skal få tenåringene i oppreist stilling og ut i frisk luft. På flere søndager innimellom tenker jeg at dette er en ordentlig fin dag. På søndager i desember prøver jeg først å tenke på at det går bra om jeg ikke rekker alt. Rett etter det så tenker jeg at jula er vakker, fyr i peisen er harmoni og fred er målet.
Rundt denne søndagens tekst har jeg lyst til å tenke på at Gud sendte oss NÅDE i julegave. Så enkelt og så komplisert. Ufortjent kjærlighet og forløsning svøpt og lagt i en krybbe. Håp for det håpløse, mot til de motløse, forsoning og frihet, glede og fred som overgår all forstand. Dette avhenger ikke av nyvasket kjøleskap, pen sveis, mange `likes`, nok brun saus eller om man rekker julegudstjenesten, men av et åpent hjerte og en fri vilje.
«Alle undret seg over nådeordene som kom fra hans munn» Lukas 4:22.
Han snakker nåde til oss. Ord uten krav. Jeg tror at nåde setter oss fri og gir fred. Dette må det være en del julestemning i.
Hva gjør vi med denne store kjærligheten som utholder alt og tåler alt?
Vi må nok ha flere søndager til å tenke på dette.
Kristin Torp Hansen