"Det er mulig å kjenne på en glede og takknemlighet over dagliglivet og rett og slett det å få leve. En slik glede kommer innenfra og kan ha bærekraft både når livet er strevsomt og lett fordi den ikke er avhengig av noe som kommer utenfra. Det er gleden over å være meg uten å ha behov for å være mer enn den jeg er."
Søndagstanker
Søndag 17.mars
Maria budskapsdag
Tekst: Luk 1,46-55
En glede inni oss er mer enn å ha det gøy
Da jeg var liten syns jeg det var gøy å kjøre i akebakker. Det er faktisk fortsatt gøy, men enda mer å se på når barnebarna aker. Å ha det gøy er å kjenne på glede over noe vi gjør eller noe vi ser på. Da kan vi sette bekymringer og det vi strever med på vent – en liten stund.
Det er mulig å kjenne på en glede og takknemlighet over dagliglivet og rett og slett det å få leve. En slik glede kommer innenfra og kan ha bærekraft både når livet er strevsomt og lett fordi den ikke er avhengig av noe som kommer utenfra. Det er gleden over å være meg uten å ha behov for å være mer enn den jeg er. Slik tenker i hvert fall jeg.
Maria bobler over av en glede som helt tydelig kom innenfra. Maria var ei svært ung jente. Hun hadde fått besøk av en mann som het Gabriel. Han sa han var en engel, og han hadde fortalt henne at hun skulle bli gravid uten å ha ligget med en mann. Hun skulle føde Jesus, Guds sønn. Det var umulig, men engelen sa at det likevel var sant. Og hun ble gravid – uten at noen mann var involvert. Reaksjonen hennes var at hun ble fylt med glede og hun fortalte hvorfor. Gud hadde besøkt henne og gitt henne et spesialoppdrag. Hun trengte ikke noen opplæring fordi han hadde sagt at hun var god nok slik hun var. «Store ting har han gjort mot meg», jubler hun ut.
Marias lovsang kaller vi denne teksten i Bibelen. En forunderlig tekst fra en 15-åring. Hun så klarere enn de fleste i sin samtid (og kanskje i nåtid) hvem den Gud var, han som hadde gitt henne dette oppdraget. Han var ikke på lag med de sterke, men «støtte sterke ned fra tronen og løftet opp de lave». Han ga de sultne mat, men sendte de rike tomhendte fra seg.
Hun trodde på denne Gud selv om urettferdighet, fattigdom og sult ikke var noe mindre synlig den gangen enn den er i dag. Guds vei e en annen enn vår. Det var det den gangen, og det er det fortsatt.
Tormod Kleiven