Hvordan møter vi de rundt oss som bærer på dyp smerte? Det trenger ikke bare være død, det er så mange slags smerter. Men tørr vi å møte hverandre? Stopper vi opp eller går vi forbi?
Søndagstanker
Søndag 15.september
17. søndag i treenighetstiden
Luk 7,11–17
Det sårbare livet
Det er ikke alltid jeg forstår meg på algoritmene på Facebook. Men etter at vi i januar mistet en kjær svigermor, mor og bestemor synes jeg ikke at jeg kunne åpne fjesboka uten at en minneside dukket opp i feeden min. Det kan ha vært tilfeldig eller kanskje det skyldes alderen. Men det minnet meg iallfall på at livet er så utrolig skjørt. Vi veit aldri hva som venter oss.
For noen kommer sorgen så alt for tidlig i livet. Slik var det i den familien vi møter i søndagens tekst. En ufattelig sorg. Men så kommer han og møter de. Kjendisen, folketaleren, mannen fra Nasaret - han kjente ikke gravfølget, men han stoppet opp og viste inderlig medfølelse.
Hvordan møter vi de rundt oss som bærer på dyp smerte? Det trenger ikke bare være død, det er så mange slags smerter. Men tørr vi å møte hverandre? Stopper vi opp eller går vi forbi.
På Aurskog marten var det en fantastisk fin gjeng med skolestartere og andre barn som viste oss historien om den barmhjertige samaritan. Og jeg satt og tenkte på at noen ganger er det tid for å våge å ta imot trøst og omsorg. Andre dager er det tid for å bry seg om de rundt seg. Jeg er ikke så god på noen av delene egentlig. Men jeg er glad jeg har et sted å gå uansett hva livet fører med seg. Til han som viste inderlig medfølelse. Må vi lære av han både å gi godhet og å våge å ta imot.
Ha en velsigna hælj. Uansett hvordan dagen din måtte være.
Ann Kristin Tosterud Eriksen