I dag vil jeg rette en takk til Steinar Tosterud som skriver, samler inn og sender oss søndagstanker gjennom hele året.
TUSEN TAKK!
Søndagstanker
4. januar
Kristi åpenbaringssøndag
Matt. 2,1-12
På leit
De var kommet langveisfra, vismennene. De var på leit. Sannsynligvis kjente de ikke til Israels Gud, og når de skal finne det de leiter etter, så kan de ikke bare be til Gud for å få svar, men stikker innom Herodes for å spørre.
Da er vi heldigere. Vi kan snakke med Gud om ganske trivielle ting og vi kan undres; får vi svar.
I slutten av november var jeg på Lanzarote og en av de tingene jeg pleide å gjøre på dagen var å gå noen turer.
Det første jeg skulle gjøre denne dagen var å kjøpe meg en ladeledning til høreapparatene. Jeg gikk innom en butikk hvor de reklamerte med teknisk utstyr. Der fant de fram det jeg skulle ha, men når jeg skulle betale ble summen 83 euro. Jeg betalte men forstod at her var jeg blitt lurt. Da jeg la ut på min gåtur forstod jeg snart at jeg hadde bomma på en 1000 lapp. men jeg har alltid slitt med å klage på pris, så jeg gikk videre.
En dum nordmann med en norsk cap på hode. Jeg snakka litt med Gud hva jeg skulle gjøre, men det var bare en sterk uro som prega meg.
Derfor gikk jeg videre, var innom et toalett, for så å gå å kjøpe litt kjøtt til middag. Det var da jeg fant ut det som var verre enn den tapte tusenlappen. Jeg endevendte sekken, men lommeboka med kort og penger var borte.
Da fikk jeg litt ekstrahjertebank og på ny måtte jeg snakke med Han som er både i Norge og på Lanzarote.
Jeg måtte ta en telefon til banken for å sperre kortene, men der ble jeg satt på vent med beskjed at de skulle ringe meg opp. Jeg fortsatte å leite langs vegen jeg hadde gått. Tilslutt var jeg innom toalettet jeg hadde vært på, men det var ikke noe å finne.
Jeg runder et hjørne med min norske cap, da ei tysk gruppe ropper til meg: Norvegian. Ved siden av en av dem ligger noe kjent. Ei lommebok, slått opp på stedet med førerkortet.
Det ble ei underlig stund, da jeg fikk alt tilbake. Noen finnerlønn ville de ikke ha men ønsket meg bare lykke til og ba meg passe bedre på.
På veien hjem ringte banken og jeg slapp å sperre kortene.
Attpåtil gikk jeg tilbake til stedet jeg hadde kjøpt ladeledningen og fikk tilbake det jeg hadde betalt for mye.
Hører Gud når vi ber? Selv om trivielle ting?
Jeg tror på en praktisk Gud som viste meg at han er til.
Kanskje vismennene også fikk se hvem Han var, sår Han talte til dem i drømme.
Steinar Tosterud